Du bør besøke sjøfartsmuseet (Museu Maritimo). Her er det en flott utstilling av modeller av gamle skip av alle slag og gir et spennende inn- blikk i fiskernes liv på havet.

Arkeologisk museum.
Dette museumet er innredet i et vakkert renessansekloster fra 1500- tallet og har som toppseverdighet en over 2000 år gammel, og 19 m lang romersk gulvmosaikk som ble funnet ved togstasjonen i Faro. Mosaikken viser blant annet hav guden Neptun omgitt av de fire vindene. Museet har også utstillinger av romerske skulpturer, en sarkofag fra 1400-tallet og gamle våpen og mynter. Samlingen ovenpå omfatter blant annet skulpturer, malerier fra 1700-tallet og spanske møbler

Den gamle bydelen i Faro.
Gamlebyen i Faro ligger i enden av den vakre palmepromenaden langs havnen og innbyr til en avslappet spasertur. Bydelen er omgitt av gamle bymurer og er behagelig fri for smarte kafeer og suvenirbutikker Gjennom den monumentale hovedporten, Arco da Vila (barokk, 1700-tallet), kommer du til den vakre plassen Largo do Se, som er omgitt av appelsintrær og en rekke staselige bygninger som domkirken, presteseminaret, biskopens pale og det restaurerte rådhuset. Midt på plassen står en statue av Faros gamle biskop, Dom Francisco Gomes.

Domkirken er ikke bare vakker sett utenfra. Den lave bygningen i en blanding av gotikk, renessanse og barokk skal være oppført på ruinene av først et romersk tempel og senere en maurisk moské, Av den opprinnelige middelalderkirken står bare hovedportalen og tårnet igjen etter jord skjelvet i 1755. Domkirkens interiør er og så ganske beskjedent, men et besøk verdt på grunn av sin forgylte treskurd i barokk og den elegante tannehvelvingen. Veggene og flere kapeller er utsmykket med azu-lejos fra 1700-tallet. Legg også merke til det store orgelet fra 1700-tallet som er prydet av kinesiske motiver. Fra tårnet er det en flott utsikt over byen og våtmarksområdet Ria Formosa. Utendørs finner man også et lite knokkelkapell.

Algarve ligger atskilt fra resten av Portugal med sitt bølgende fjellandskap. Området forførte de gamle fønikerne ved sin overflod at sardiner og tunfisk, som de saltet ned til eksport for nesten 3000 år siden. I århundre har mandel-, oliven- og johannesbrødtreet vært særdeles viktig i Algarves landbruk, da de trives godt i det tørre klimaet landet. Senere har sitrusfrukt større betydning.

Spesialiteter i Algarve: Dessverre er vin fra Algarve sjeldent av stor kvalitet. Selv om den er frisk, billig og ofte sterk (det høye alkoholinnholdet skyldes hovedsakelig varmen). Algarve har fire anerkjente vin områder, og de er Lagoa, Portimao, Lagos og Tavira. Alle vintypene selges lokalt Vin spesialister anser alle Algarvevinen for å være karakterløs og anonym.

Byen Albufeira er Algarves fremste reisemål for selskapsreiseturister. Navnet stammer fra det mauriske ”al Buhera”, som betyr ”festningen ved kysten”. Bygatene her er gjort om til gågater, som r fylt til trengsel både dag og natt med feriegjester som søker og finner suvenirer, restauranter, natteliv og øl, ikke nødvendigvis i den rekkefelgen. Det er briter som er blant de dominerende feriegjestene her. Byen har restauranter, kafeer og nattklubber for enhver smak og lommebokstørrelser.

Strendene i Albufeira.

Bystranden her er helt fantastisk, men sannsynligvis fullsatt. Du kommer til den gjennom en tunnel fra enden av hovedgate. På hver side av byen ligger det imidlertid flere kilometer med små bukter med strender, hvor de fleste er tilknyttet villakomplekser eller turiststeder som ligger litt innenfor de vakre oddene som preger denne kystlinjen. I vest ligger de større turiststedene Gale, Cestelo og Sao Rafael, men dessverre ingen av dem kan nås direkte med buss, men det går greit med drosje hit. Det f innes kollektivtransport til strendene øst for byen, særlig til dem ved Praia da Oura.

Lenger nord og nærmere de kaldere atlantiske farvannene ligger turiststedene i det som kalles Costa de Lisboa (kysten sør for Lisboa), og som feirer suksess etter suksess. Nærmere hovedstaden kan Costa do Sol (Estoril-kysten) by på Lisboas fremste møteplass ved havet, som ligger langt nok unna byens travle gater.

Dette kan sies å være en av de viktigste på den iberiske halvøy, siden er den er helt uforurenset. Kongelige og de velstående klassene i 800-tallets Europa tilbrakte vinteren her, forført av et herlig, mildt mikroklima. dag er deres elegante, gammelmodige hoteller tilfluktssteder for nordeuropeiske besøkende på leting etter ”syden opplevelsen”.

Enda lenger nord, på den nesten uberørte Cosfa da Prata (Sølv- kysten), blir Atlanteren mer ugjestmild: Vannet er kaldere, vinden sterkere og bølgene mer uforsonlige. Det finnes imidlertid noen herlige strender her, ofte med sanddyner og turu skoger i bakgrunnen, foruten koselige turiststeder som Figueira da Foz og Praia de Mira. På Portugals nordkyst, Costa Verde (den grønne kysten), finner man enda villere og mer dramatiske kystlandskaper, og noen utmerkede og kanskje også værharde strender.

Etter å ha prøvd maten skal du selvsagt ha noe å drikke. Innbyggerne i Lisboa gjør full bruk av kafeene og barene sine, og der er åpne dag og natt. Et av de eldste og mest berømte kaféhusene er ”A Brasileira”, der kunstnere og forfattere tidligere holdt ti. Det kan kanskje være noe vanskelig å finne, siden det ligger gjemt bak i det fantastisk Rua Garrett 120 i Chiado distriktet. Andre flotte gamle kafeer omfatter Nicola (Praga Dom Podro IV 26, en sidegate til Rossiof, den nærliggende Suiça (Praga Dom Pedro IV 96f) og den mer moderne Benard Rua Garrett 104. Disse er også kjent for sitt gode bakverk. Om kvelden fylles barene av mennesker, som vil ta seg en drink før middag, selv om livet først kommer skikkelig i gang etter kl. 23. De viktigste strøkene for dem som holder ut lengst, er Bairro Alto og området rundt Avenida 24 de Julho.

I middelaldertiden kalte portugiserne hovedstaden sin for verdens åttende underverk. Tar man byens kombinasjon av sol og varme, pastellfargete bygninger, et fantastisk folkeliv, og en fremragende utsikt over de røde tegltakene, vil du kanskje være tilbøyelig til å mene at de hadde helt rett i dette.

Det gamle sentrumet i Lisboa.
Baixa som sentrumet heter, oppsto i ruinene etter jordskjelvet i 1755. Under statsminister ”Marques de Pombals” besluttsomme ledelse ble det flotte strøket raskt gjenoppbygd med 15 rette parallelle gater som går ved siden av hverandre. Baixa ble det første store og vellykkede forsøket i Europa på byplanlegging. Her ferdes de fleste turistene, og her finner du også mange av Lisboas beste og dyreste butikker. Flere gater har fått navn etter de spesialforretningene som en gang dominerte. Et par eksempler er ”Rua do Ouro” som betyr ”gullgaten”, og Rua da Prata som er ”sølvgaten”. Men til tross for den kosmopolitiske stemningen er fattigdommen åpenbar overalt: tiggere, forkomne loddselgere og skopussere som tålmodig venter på nye kunder.